Tekst: Marit
16.10.2008
Kul tur med kultur, tortur og John Dorian!
Nå er det tre uker siden jeg sist satt i denne stolen. Tre uker siden jeg sist blogget. Tre uker siden jeg i det hele tatt har vært hos planB.
«Alle gode ting er tre» sies det, men jeg synes slett ikke dette er en god ting. Det er sannelig på tide å gi litt lyd fra seg!
Siden sist har jeg vært i London; en veldig innholdsrik tur. Jeg tilbragte mesteparten av tiden min på bussen. I andreetasje, selvsagt. Dette mest fordi det tok meg halvannen time fra A til B, grunnet konstant rushtrafikk.
Også litt fordi London-busser er så morsomme å sitte på med. Undergrunnsystemet er utelukket i min verden, siden jeg får klaustrofobiske tendenser med en gang jeg nærmer meg en rulletrapp som jeg ikke ser enden på.
Ellers fikk jeg brukt omlag to månedslønner (dette er ikke SÅ mye i Marit-barometer. Jeg jobber tross alt bare 12 timer i uka). Smart som jeg var – og forsåvidt alltid er - styrte jeg unna turistfellene og dro til Londonstedene framfor slik-vil-vi-at-alle-utenforstående-skal-tro-at-London-er-stedene.
Da jeg landet på Gardermoen ble jeg svært forbauset da en dame skumpet hardt borti meg ved rullebåndet, UTEN å snu seg og beklage. Norge bør ta lærdom av Englands overhøflighet. Det blir så mye koseligere å skumpe borti folk!
Dagen i dag har gått til korrekturlesing (veldig få skriveleif, og neste utgave av bladet ser dødsbra ut – gled dere!), gratis lunsj (denne gangen også.. Yay!) og en sak om Albert Hammond Jr. og dama hans; Agyness Deyn (som forresten er overalt these days).
Etter fantastiske planB skal jeg ned til sentrum igjen, hvor jeg skal på kurs hos Amnesty. Jeg har nemlig nylig fått meg jobb som gateverver (du vet, de irriterende folka som løper etter deg når du spaserer i sentrum - men ikke på langt nær så irriterende som de berømte Omega-3-selgerne. Grøss og gru!). Det er uansett en veldig givende jobb. Oppfordrer alle til å bli medlemmer; http://www.amnesty.no.
Når jeg først er inne på tortur, kan jeg nevne at jeg hele forrige uke satt og lagde en holdningskampanje-kortfilm-ting om tortur. De siste dagene mine har med andre ord vært veldig preget av tortur og brudd på menneskerettigheter (jeg har ikke vært noe offer – vi har menneskerettighets-prosjekt på skolen).
De har kanskje i større grad vært preget av TV-serien Scrubs, jeg har nemlig vært så heldig at jeg har funnet en nettside der man kan se alle episodene gratis. Jeg har sett 23 episoder på under én uke, say no more...
Jeg skal avslutte dagen med å tegne nakne mennesker i 2,5 time. Du leste riktig. Jeg går nemlig akt-kurs på FriAkademiet! Så bærer nok turen hjem for å se på enda mer Scrubs...
Ikke all laks er glad laks.